Reklameprosjekt

De siste ukene har vi i norsken jobbet med et reklameprosjekt. Vi skulle lage en informasjonsfilm til de nye elevene som starter på Sandvika VGS til neste år, for å gi litt informasjon hvor de forskjellige viktige rommene ligger og hvordan man finner fram til de.

Reklameprosjektet har vært vellykket, lærerikt og morsomt. Det har også vært spennende, i og med at dette er en annerledes måte å jobbe med norsk på.
Arbeidsprosessen har ikke vært på topp hele tiden. Det har vært en del konflikter over ting, og uenigheter over hva som skulle gjøres og ikke gjøres. Men til tross for dette, har vi klart å bli enige og bidra med gode ideer og samtidige luke ut de dårlige idene.

Med tanke på det ferdige produktet så syntes jeg det hele i bunn og grunn ble ganske bra. Vi hadde mange gode ider i starten, men vi følte at mange av dem ble for interne. Det kunne vi ikke ha noe av i og med at det skulle være en informasjonsfilm. Så vi startet på bunn av igjen, og valgte derfor å lage en liten blanding av nyhetsreportasje og en informasjonsfilm, slik at det ikke skulle bli for ensidig.

Når det gjelder selve filmen, så skulle jeg egentlig ønske at den siste delen av filmen ikke var med. Dette mener jeg fordi at det blir litt for usaklig for en informasjonsfilm å være.

Alt i alt er jeg fornøyd med både gruppen og filmen. Jeg syntes alt fungerte meget greit.

Kilder:
Bilde er hentet fra www.amazoon.com

The Afeeliated - "My Man"

Ny uke, og nok en ny bloggoppgave. Denne gangen en mer morsom oppgave hvor vi skal velge en musikkvideo og presentere denne.

Valget av musikkvideo var egentlig ganske vanskelig, da jeg har utrolig mange favorittsanger som jeg gjerne skulle presentert. Men valget falt til slutt på en sang som er laget av en Stavanger basert hiphopgruppe, The Afeeliated. Sangen heter ”My Man” og er en skikkelig hardbarket hiphop sang som har fulgt alle oppskriftene på å lage en bra hiphoplåt. En kan si at målgruppen til dette bandet er mennesker som virkelig verdsetter god hiphop, og som vil høre en god historie med en god og behagelig bakgrunnsmusikk.

Sangen er hentet ut fra albumet deres ”Saving The City Vol.1” som ble gitt ut i mai i 2008. Denne sangen handler om en mann som har en drøm om å leve bra med mye materialistiske goder. Men veien er hard når man har en jobb med dårlig lønn, og da blir fristelsen stor til å drive med ting som står i strid med loven for å skaffe seg de fine tingene verden har å by på. Han er ikke fattig, men heller ikke rik. Han er rett og slett ikke fornøyd med det han har allerede.

Musikkvideoen er regissert av Jonas Langer og Kieran Kolle.
I begynnelsen av videoen møter vi rapperen Ivy League og musikkprodusenten Bishop som står foran en vegg og forteller lytterne en historie. Videre ser man denne mannen Ivy rapper om, i en klessbutikk som stjeler en t-skjorte og går rett ut av døren til butikken. Man ser igjen Ivy League og Bishop, og man får igjen et glimt av denne mannen som det rappes om i en stjålet bil som prøver å komme seg unna politiet. På slutten av videoen er fokuset på mannen borte, og rettes heller mot gruppa som står i en gammel tunnel fylt med graffiti.

Videoen fungerer som en forteller, og har et bra samspill med sangen. Sammenhengen med videoen og teksten fungerer utrolig bra, ettersom vi kan se scener i videoen som samsvarer med setningene som blir rappet. For eksempel, i videoen (00:59), kan man se mannen som det fortelles om i en butikk som stjeler en t-skjorte. Samtidig rapper rapperen:”That’s why he’s calm when he get’s in to a store, putting his jacket on and stuffs in a shirt”.

Miljøet som skildres er et 90 talls hiphop miljø fra USA. Graffitien blomstrer og personene kler seg noe en gammel person ville kalt ”hipt”. Dette samsvarer utrolig bra med både tekst og musikken i og med at dette var noe god hiphop handlet om før. En god melodi, en rapper som forteller en hverdagslig historie noe lytterne kan kjenne seg selv i, eller vite noe nytt.

Det som fanger oppmerksomheten min mest i denne videoen er miljøet videoen er spilt inn i. Det gir meg en utrolig god følelse å se graffiti, litt trange bukser, en cap som peker oppover, og en aldri så liten god historie å høre på. Jeg får en stemning av å gå tilbake til tid, og det er helt utrolig at en norsk hiphop gruppe kan ta det tilbake til ”gulleraen av hiphop”.

Av filmatiske virkemidler er det brukt litt klipping, og vinkelen er så å si den samme hele veien bortsett fra når vi ser på klippene av mannen. I videoen kan vi blant annet se mannen bli filmet litt under ifra når han sitter i den stjålne bilen og ser politibilen.

Kort oppsummert er dette en av mine favorittvideoer, og som sagt en av mine favorittsanger. Videoen har ikke bare rettet oppmerksomheten på gruppen, men også mannen det fortelles om, og det samsvares godt i mellom disse partene.

Ta så sjekk ut videoen under, og så håper jeg at den faller i smak! Hiphopen er ikke død, og denne sangen er et GODT eksempel på at den ikke er det.



Kilder:
Bilde som ble brukt øverst er hentet fra fan siden til The Afeeliated på Facebook.com

Digitale fortellinger

Før jul ga Rune oss en oppgave om som handlet om å lage en digitalfortelling. Meningen med dette var at vi skulle lære oss å lage en sammensatt tekst.

Jeg valgte å lage en digitalfortelling basert på en låt framført av Karpe Diem. Låta heter Déjà Vu. Denne låta valgte jeg fordi jeg syntes sangen er ganske dyp, og omhandler mye av hverdagslige konflikter og problemer vi mennesker står ovenfor.

Sjekk ut vidoen nedenfor, og jeg håper den faller i smak!

På død og liv i asfaltjungelen - Jungelboken

For en tid tilbake var klassen vår på besøk hos Det Norske Teateret, på workshop i forbindelse med forestillingen Jungelboken.

Det hele startet med et aldri så lite besøk av Dansefeber vinneren (den første innvandreren som noen gang har vunnet en norsk konkurranse på tv faktisk) Adil som holdt et lite foredrag om seg selv. Her fortalte Adil veldig mye om sin oppvekst, og veien oppover med dansingen sin. Jeg følte meg ganske ofte truffet av mye det han sa, og det tror jeg ikke var alene om.

Mye av det Adil sa var ganske relevant med hvordan livet som ungdom kan være, en tid hvor man bare vil gjøre det man vil og rett og slett ikke bry seg om andre. Mye av dette reflekteres i rollen han spiller som Mowgli i Jungelboken. Han møtte mange utfordringer og i Mowglis tilfelle fikk han stadig vekk høre at han ikke var et menneske. Dette kan jo sammenlignes med faren hans som mente at Adil ikke ville komme noe sted med dansingen.

Det var så mye, som allerede sagt før, som traff meg, og jeg kjente meg egentlig litt igjen. Jeg tror det var mange som ble inspirert av Adils foredrag.


(Bilde er hentet fra Det Norske Teater)

Etter en stund, så sa Adil takk for seg, og ønsket oss hjertelig velkommen til workshopen. Nå skulle det endelig brake løs!
En hel gjeng med dansere skrek og hoiet og spurte om vi var klare til å danse, og jeg skal love deg det var det mange av oss som var, særlig Victoria. Klassene ble delt inn i forskjellige grupper, og de var mennesker, ulver og aper. Vår klasse ble mennesker.

Det var utrolig moro å danse, og det var noen skikkelige vanskelige dansetrinn vi fikk lære. Victoria var vel den som utmerket seg best i hele klassen, og fikk skikkelige gode tilbakemeldinger fra læreren.

Selve forestillingen

Den 3.12 fikk vi endelig, etter en lang tids venting på grunn av sykdom, fikk vi sett Jungelboken.

Det var utrolig gøy å få sett Jungelboken, og måten det hele var satt opp på gjorde det utrolig spennende. Jeg følte i en periode at jeg faktisk var en del av skuespillet. Forestillingen var fungerte godt i en såkalt urban setting, som vil si at forestillingen foregår i en mer moderne verden (en asfalt jungel) enn den tradisjonelle Jungelboksettingen. En genial idé, som var utrolig bra gjennomført med knall bra musikk, og ikke minst knall gode dansere! Det var mange ganger jeg hadde en ganske så åpen munn når under flere av dansestykkene, hvert fall når Adil danset. Mannen er helt syk på breakdancing!

Noen bilder fra stykket(hentet fra Puls.no)

Mikronoveller

Nok en ny norsktime, og nok en bloggoppgave som skal gjøres!

Denne gangen er vi inne på mikronoveller, som er en novelle på hele 6 ord! Ja du leste riktig, 6 ord.

Meningen med mikronoveller er at det overflødige i en novelle skal vekk, men det skal likevel få mottakeren, altså leseren, til å forstå hva som foregår. Mye av historien ligger hos mottakeren, og personen er med på å lage historien etter at andre har gitt den til deg. Du kan lese mer om mikronoveller på Aftenposten.

Tanken på at man kan skrive en novelle på 6 ord virker for godt til å være sant for min del. Jeg er ganske vandt med å skrive en novelle på flere sider for at læreren skal bli fornøyd, men nå er det andre boller gitt.

Det virker morsomt og spennende å skrive en 6 ords novelle, det er mer mystikk inne i bilde. Og det er ikke bare forfatteren som må hinte hele tiden, men også motakkeren som kan oppfatte ting på sin egen måte.

Mitt forsøk på en 6 ords novelle

Skudd, blod, skrik. Finnes ikke fred.

Filmanmeldelse av Himmelfall

- Vi kan ikke redde alle planetene, men kanskje jorden for eksempel?

Himmelfall er en film fra 2002, og handlingen finner sted på Sollihøgda psykiatriske. Her blir vi kjent med hovedrollene Juni, spilt av Maria Bonnevie, og Reidar som er spilt av Kristoffer Joner.

Juni gjør seg klar for sin snarlige død, mens Reidar venter skremt på å få en meteor i hodet hans, samtidig som han prøver å få Juni til å unngå å ta selvmord med et skjerf.

Rundt dette finner vi pleieren Johannes som jobber på Sollihøgda psykiatriske, som er impotent. Han betaler en annen mann som jobber som taxisjåfør, med navn Thomas, for å tilfredsstille sin kone, Vigdis. I tillegg til dette finner vi en senil mor som er på leting etter seg selv, og en ulovlig innvandrer som er i Norge uten oppholdstillatelse, pluss verdens beste fyrverkeri!

Filmen er mørk og dyster, med en gjennomført humoristisk vri. Hele filmen utspiller seg på kontraster, og det går i prinsippet at det omvendte av svart er hvitt, og omvendt.

Kilder

http://www.snurrfilm.no/movie.asp?fkMID=2491

http://www.showtime.no/himmelfall.497724-81576.html

Mitt aller første innlegg!

Hei alle nyskjerrige bloggere der ute, både gutter og jenter! Velkommen skal dere være til Dusys lille internet hjørne.

Dette er faktisk en av de få gangene jeg finner norsk morsomt, da vi har fått som oppgave å opprette vår egen blogg!

Blogg er egentlig ikke noe nytt for meg, jeg har vært borti dette før. Jeg titter ofte på blogger, hiphop relaterte eller bil relaterte selvfølgelig, og favoritten er www.nerdwithswag. <- Sjekk den ut! Hovedpoenget med oppgaven er forsåvidt å komme oss i fagemnet "Sammensatte tekster".

Det skal bli moro og spennende å blogge her i tidene fremover, og jeg tror nok ikke jeg kommer til å slutte å skrive så fort prosjektet er over. Har faktisk tenkt på å lage min blogg flere ganger før, men aldri orket. Tanken på å sitte hjemme å skrive frivillig om hva jeg har gjort, og andre ting har egentlig ikke fristet meg. Så nå som vi blir tvunget til å gjøre dette, er med andre ord bare positivt.

Jeg koser meg faktisk her jeg sitter, med appelsin juice (fra Meierienes selvfølgelig, går aldri feil med denne juicen) og fersk hiphop fra en fransk DJ med navn Dela!

Hold deg oppdatert i tiden fremover, for det kommer nok til å bli mye her etterhvert med minst én tekst i uken. Dette blir bra, tror dere ikke?

Avslutter dette innlegget med dagens sang med navn "Long Life" produsert av Dela, og selveste Talib Kweli rett ut fra Brooklyn, New York står for rappinga.