På død og liv i asfaltjungelen - Jungelboken

For en tid tilbake var klassen vår på besøk hos Det Norske Teateret, på workshop i forbindelse med forestillingen Jungelboken.

Det hele startet med et aldri så lite besøk av Dansefeber vinneren (den første innvandreren som noen gang har vunnet en norsk konkurranse på tv faktisk) Adil som holdt et lite foredrag om seg selv. Her fortalte Adil veldig mye om sin oppvekst, og veien oppover med dansingen sin. Jeg følte meg ganske ofte truffet av mye det han sa, og det tror jeg ikke var alene om.

Mye av det Adil sa var ganske relevant med hvordan livet som ungdom kan være, en tid hvor man bare vil gjøre det man vil og rett og slett ikke bry seg om andre. Mye av dette reflekteres i rollen han spiller som Mowgli i Jungelboken. Han møtte mange utfordringer og i Mowglis tilfelle fikk han stadig vekk høre at han ikke var et menneske. Dette kan jo sammenlignes med faren hans som mente at Adil ikke ville komme noe sted med dansingen.

Det var så mye, som allerede sagt før, som traff meg, og jeg kjente meg egentlig litt igjen. Jeg tror det var mange som ble inspirert av Adils foredrag.


(Bilde er hentet fra Det Norske Teater)

Etter en stund, så sa Adil takk for seg, og ønsket oss hjertelig velkommen til workshopen. Nå skulle det endelig brake løs!
En hel gjeng med dansere skrek og hoiet og spurte om vi var klare til å danse, og jeg skal love deg det var det mange av oss som var, særlig Victoria. Klassene ble delt inn i forskjellige grupper, og de var mennesker, ulver og aper. Vår klasse ble mennesker.

Det var utrolig moro å danse, og det var noen skikkelige vanskelige dansetrinn vi fikk lære. Victoria var vel den som utmerket seg best i hele klassen, og fikk skikkelige gode tilbakemeldinger fra læreren.

Selve forestillingen

Den 3.12 fikk vi endelig, etter en lang tids venting på grunn av sykdom, fikk vi sett Jungelboken.

Det var utrolig gøy å få sett Jungelboken, og måten det hele var satt opp på gjorde det utrolig spennende. Jeg følte i en periode at jeg faktisk var en del av skuespillet. Forestillingen var fungerte godt i en såkalt urban setting, som vil si at forestillingen foregår i en mer moderne verden (en asfalt jungel) enn den tradisjonelle Jungelboksettingen. En genial idé, som var utrolig bra gjennomført med knall bra musikk, og ikke minst knall gode dansere! Det var mange ganger jeg hadde en ganske så åpen munn når under flere av dansestykkene, hvert fall når Adil danset. Mannen er helt syk på breakdancing!

Noen bilder fra stykket(hentet fra Puls.no)